Den mest åpenbare grunnen til at banker gir lån er at det er lønnsomt. Renteinntektene fra utlån er den største enkeltinntektskilden for de fleste norske banker. Differansen mellom renten banken betaler for å skaffe seg kapital og renten den tar for å låne den ut – rentemarginen – er bankens bruttofortjeneste på utlånsvirksomheten.
For DNB, Norges største bank, utgjør netto renteinntekter en betydelig andel av de totale inntektene. Uten utlånsvirksomheten ville ikke bankene eksistere som lønnsomme foretak.
Banken som samfunnsinstitusjon
Utover det rent kommersielle har bankene en rolle som samfunnsinstitusjoner. Den norske finansnæringen er underlagt konsesjonsplikt, noe som betyr at man må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å drive bankvirksomhet. Med denne konsesjonen følger plikter: bankene er forventet å bidra til kapitalallokering i samfunnet på en måte som fremmer vekst og velferd.
Sparebankene, som har røtter tilbake til 1800-tallet, ble opprinnelig etablert nettopp for å gi vanlige folk tilgang til sparing og kreditt. Mange sparebanker har fortsatt en sterk regional forankring og bidrar aktivt til lokal næringsutvikling gjennom sin utlånsvirksomhet.