Kort fortalt
Du har sparepenger og vurderer et kjøp. Bør du bruke sparepengene eller ta opp lån og la sparepengene stå? Det finnes et logisk svar – men det avhenger av situasjonen. Her er veiledningen.
Grunnregelen
Dersom sparepengene dine kaster 3 % i rente og et forbrukslån koster deg 14 %, er det åpenbart lønnsomt å bruke sparepengene. Du sparer 11 prosentpoeng per år ved å bruke egen kapital fremfor å låne.
Formel: Dersom lånekostnaden er større enn spareavkastningen → bruk sparepengene. Dersom lånekostnaden er mindre enn spareavkastningen → vurder å beholde sparepengene og ta lån.
For vanlige sparekonto mot forbrukslån er konklusjonen alltid klar: bruk sparepengene.
Som eier av Lacuna Digital ApS – selskapet bak Swiftbanker – har Jacob Hartmann regnet på valget mellom sparepenger og lån. Avveiningen veiledes her ærlig og uavhengig.
Behold pengene
Enkelte typer sparepenger bør du la stå urørt, selv om du vurderer et kjøp.
Aldri bruk nødfond til planlagte kjøp. Nødfond er reservert for genuint uforutsette hendelser – bilreparasjon, sykdom, akutt behov. Bruker du det til planlagte kjøp, er du sårbar neste gang noe uventet skjer.
Bundet pensjonssparing (IPS, pensjonskontoer) kan normalt ikke tas ut uten store skattemessige konsekvenser og bøter. Bruk ikke dette til løpende kjøp.
BSU er skattefavorisert og øremerket boligformål. Uttak til annet formål vil normalt koste deg skattefradraget du har opparbeidet. Bruk BSU kun til boligformål.
Dersom du er investert i aksjer og har langsiktig perspektiv, kan det være riktig å beholde investeringene og ta lån til kortsiktige behov – særlig dersom lånerenten er lav.
Bruk pengene
Formålsorientert sparing: Sparte du opp midler til akkurat dette formålet? Bruk dem. Det var det de ble spart til.
Sparekonto med lav rente: Dersom sparepengene tjener 3 % og lånet koster 12 %, er det å bruke sparepengene 9 prosentpoeng i netto gevinst hvert år.
For å unngå å ta opp gjeld: Å unngå ny gjeld er alltid en fordel – det forbedrer gjeldsgraden, bevarer kredittscoren og gir deg mental ro.
Praktisk eksempel
Du skal kjøpe bil til 120 000 kr. Du har 100 000 kr i sparepenger på en konto med 3 % rente.
Alternativ A: Bruk 100 000 kr i sparepenger + ta opp billån på 20 000 kr
Alternativ B: Ta opp billån på 120 000 kr og la sparepengene stå
Alternativ A er klart billigst. Bruk sparepengene.
Aksjer
Dersom sparepengene er investert i aksjefond med forventet avkastning på 7–8 % per år og du kan ta opp lån til 5 % (boliglånsrente), er det ikke åpenbart at du bør ta ut aksjene for å finansiere kjøpet. Over tid kan aksjeporteføljen gi høyere avkastning enn lånekostnaden.
Men dette er kun relevant for billige lån og for den med god risikotoleranse. For forbrukslån til 14 %+ er konklusjonen alltid klar: bruk sparepengene.
Oppsummert
Bruk sparepengene dersom lånekostnaden overstiger spareavkastningen – noe som er tilfellet for nesten alle forbrukslån. Behold nødfond og bundne sparepenger. Vurder situasjonen nøye for investeringssparing med høy forventet avkastning. I tvil: bruk sparepengene og unngå gjeld.
Bruk sparepengene dersom de ikke er nødfond, BSU eller bundet pensjon.
Bruk sparepengene dersom sparerenten er lavere enn lånekostnaden.
Bruk sparepengene dersom formålet er det midlene var ment til.
Behold sparepengene dersom de er investert med forventet avkastning over lånekostnaden og lånet er billig (boliglånsrente).
PrivatøkonomiDet er ett av de vanligste finansielle dilemmaene: bør du spare opp til det du vil ha, eller ta opp lån og skaffe det nå? Svaret avhenger av formålet, situasjonen og tallene.
Lesetid 3 min
PrivatøkonomiGod privatøkonomi handler ikke om å tjene mye – det handler om å forvalte det du tjener klokt. Her er de viktigste og mest tidløse prinsippene, basert på solid finansiell kunnskap og sunn fornuft.
Lesetid 6 min
PrivatøkonomiDe fleste privatøkonomiske problemer er ikke resultater av spesielt dårlig flaks eller særlig lav inntekt. De er resultater av mønstre og feil som gjentar seg. Her er de vanligste – og hva du gjør for å unngå dem.
Lesetid 5 min
